Ordet suffragette vil si noen som arbeidet og var med i bevegelsen som kjempet for kvinnelig stemmerett.
De to viktigste bevegelsene som kjempet frem kvinners rettigheter var kvinnebevegelsen(WSPU) og arbeiderbevegelsen. Mange kvinner var med i bevegelsen WSPU –« Women’s social and political union». Kvinner som var aktive i disse ble ofte fengslet på grunn av at mange av metodene var militære og til dels voldelige. Kvinnene som kom i fengsel fikk fort martyr stempelet av resten av samfunnet og gikk ofte på sultestreik i fengsel.
I 1913 vedtok det britiske parlamentet den såkalte «Cat and Mouse Act», en lov som skulle hindre suffragettene i å få sympati fra allmennheten. Den ga løslatelse av fengslende suffragetter som var blitt syke av sultestreikene og heller ny fengsling når de var på bedringenes vei.
Under første verdenskrig fikk England en stor mangel på menn, derfor ble kvinner heller satt i ordinære mannsyrker, dette førte til et nytt syn på kvinner og et stort skritt for kvinnekampen. I 1918 fikk kvinner over 30 med eiendom og formue stemmerett og 10 år etter fikk alle kvinner retten til å stemme.
Fra venstre : Canstance Lytton, Annie Kennedy, Emmeline Lawrence, Christabel Pankhurst og Sylvia Pankhurst.
Familien som ville skape kvinnerevolusjon: de tre Pankhurst kvinnene
Det er viktig å huske at de levde i den viktorianske tid. Tiden var preget av et strengt, puritansk livssyn, og dobbeltmoral. Alle hadde sin plass i samfunnet, som de måtte holde seg til. Kvinnene måtte holde seg i hjemmet.
Men utover hundreåret begynte det å vokse frem krefter som ville forandre samfunnet. Særlig betydde marxismen og de første arbeiderforeningene mye. Men da Pankhurst kvinnene begynte sin virksomhet for å frigjøre kvinnene, må en huske på at de var pionerer og kjempet en hard kamp i et hardt mannsdominert samfunn. De var dristige, modige, intelligente og ukonvensjonelle i sin tid.
Pankhurst familien bodde i England og bestod av 5 barn, to gutter som døde tidlig og 3 jenter som alle var aktive innen likestilling for kvinner sammen med moren, Emmeline. Faren Richard Pankhurst var en liberal (og sosialistisk) advokat som støttet kvinnesaken.
Emmeline Pankhurst
I 1999 kåret «Time magazine» Emmeline som en av de 100 viktigste kvinnene i vår historie.
Emmeline ble født juli 14, 1858, Manchester, England og døde juni 14, 1928 i London. Emmeline var den første engelske suffragetten som kjempet for kvinnesaken helt til sin død. Hun døde rett før alle kvinner fikk stemmerett i 1928.
Emmeline ble tidlig introdusert i kvinnekampen og hadde foreldre som var svært politisk aktive. Hun var gift med den 20 år eldre advokaten Richard Pankhurst fra 1834 til han døde en tidlig død i 1898. Sammen fikk de 5 barn, hvorav tre jenter vokste opp. Adele, Sylvia og Christabel ble alle delaktige i kvinnekampen sammen med moren. Hjemmet deres i London var sentrum for kvinnepolitisk aktivitet der mange kvinner samlet seg for å diskutere og for å arbeide for kvinnesaken.
I 1889 grunnla Emmeline «Women's Franchise League» som i 1894 sørget for at gifte kvinner fikk retten til å stemme i lokale valg.
Emmeline Pankhurst
Etter det, i 1903 grunnla hun og døtrene Sylvia og Christabel WSPU. Hun ble arrestert flere ganger, men løslatt fordi hun var kjent. Hennes mål var at alle kvinner skulle ha stemmerett, hun nådde sitt mål før hun døde i 1928, men fikk ikke leve til å oppleve det.
Emmeline var sjokkert over behandlingen fattige kvinner fikk, og både hun og datteren Sylvia jobbet for å engasjere de fattige kvinnene i England. Dette var noe som middelklassekvinnene likte dårlig, og på den andre siden var arbeidskvinnene skeptisk til de rikere kvinnene. Dette delte WSPU i to, Sylvia ble ekskludert av sin mor og søster fra WSPU fordi hun ikke ville bryte alliansen med arbeiderbevegelsen. Det er arbeidet for å forene kvinnefrigjøring og arbeiderbevegelsen som er Sylvias største innsats. På grunn av at hun ble sett på som noe av en forræder av middelklassekvinnene, er hennes innsats undervurdert.
Mange sosialister var mot dem, og alle Pankhurstkvinnene, bortsett fra Sylvia hadde nå forlatt sosialismen. Det var heller ikke alle kvinner som var positive til dem, dette var på grunn av deres ukonvensjonelle metoder og fordi de tok avgjørelser uten å rådføre seg med andre. I 1908 gikk de til aksjon og kastet stein på Downing street 10, statsministerens bolig. Emmeline ble derfor dømt til seks ukers fengsel, der hun sultestreiket. WSPU begynte å ødelegge offentlig eiendom og om de ble fengslet gikk de til sultestreik.
Dette er en minnesutgave av avisen "The suffraget" i ære for Emily Davison, som kastet seg foran «Amer», hesten til kong Georg V, og ble stemplet som martyr.
I 1917 stiftet Emmeline og datteren Christabel « The Women’s Party» som skulle støtte krigføringen, de to andre døtrene Sylvia og Adela var sterkt imot krigen. Emmeline og datteren reiste landet rundt for å overtale folk til å melde seg som soldater. De hadde også en avis «suffragette» , som ble den mest krigerske av alle. Etter krigen tok slutt ble Emmeline medlem av « The conservative Party» dette resulterte i at hun og Sylvia ble fiender. Sylvia gråt over morens og søsterens standpunkt. Sylvia støttet kommunismen og den russiske revolusjon, på den ene siden sto nå Christabel og Emmeline, og på den andre Sylvia og Adela. Emmeline og Sylvia kuttet kontakten og snakket aldri med hverandre igjen.
Når Emmeline døde i 1928, hadde hun nådd sitt mål, at alle kvinner i England hadde stemmerett, men hun levde ikke for å se det i praksis.
Hva Emmeline Pankhurst hadde å si for samfunnet hun levde i og dagens samfunn?
Når vi studerer Europas (og det meste av verden forøvrig) gjennom de siste tusen år, ser vi at kvinnene nesten uten unntak var betraktet som annenrangs mennesker, med lavere verdi enn menn og underlagt dem. Hvorfor var det så å si bare kvinner som ble brent som hekser? Men utover 1700-tallet vokste det frem to bevegelser som skulle få avgjørende betydning, også for oss som lever i dag: Kampen mot slaveriet og kampen for kvinners likestilling.
Begge disse bevegelsene hadde sitt utspring i Amerika, Frankrike og England. Loven som forbød slaveri i det britiske imperium ble vedtattt i 1833. Det tok lenger tid før kvinnefrigjøringen vant bred støtte. I begynnelsen var bevegelsen ledet av middelklassekvinner med forsiktige krav. Det var Emmeline Pankhurst og hennes døtre som gjorde den mer radikal og farlig.
De ble kalt suffragetter, som betyr å få rett til å stemme. Det ble brukt til dels harde metoder og flere ble satt i fengsel.
Men dette skapte oppmerksomhet, og tilslutning, ikke minst fra arbeiderkvinner. Bevegelsen for kvinners stemmerett hadde opp til 90 000 medlemmer i Storbritannia. Dette var ikke minst takket være Pankhurst, selv om mange, også kvinner, kritiserte hennes drastiske metoder.
Selv om mange land, f.eks Norge var før ute med å gi kvinner stemmerett enn Storbritannia skapte Emmeline Pankurst gjennom disse aksjonene debatt om kvinnefrigjøringen i flere land. Pankhurst ble et symbol for de mest radikale kvinneforkjemperne. En faktor som spilte en stor rolle var den
første verdenskrig, da det ble behov for kvinner i produksjon av varer og tjenester til krigen. Pankhurst ble et symbol for kjempende kvinner, som også måtte kjempe mot fordommer blant sine egne. Men etter hvert ble Pankhurst godtatt, og den britiske statsminister Stanley Baldwin sa ved Emmelines gravferd i 1928 at hun hadde vunnet seg en pall i "The Hall of Fame".
Hun ble av noen sammenlignet med Martin Luther. Hun hadde stor betydning for moderne feministbevegelser, som tok etter noen av hennes radikale metoder. I dag kan vi si at kvinnefrigjøringen er noe av det største som har skjedd i vår tid, og i denne kampen var Emmeline Pankhurst en slags frontsoldat som ga alt for kvinnekampen. Også i Norge fikk ideene hennes grobunn, selv om de mest radikale metodene hennes, som ruteknusing og sabotasje ikke ble nyttet som metoder.
Kvinnefrigjøringen er mer enn suffragettene, men de var som en spydspiss som banet vei for den likestilling som kvinner har fått, i alle fall i mange vestlige land, i dag.
Det er også et faktum at suffragettene banet vei for dagen feminisme.
SPØRSMÅL
1. Har vi en norsk kvinne som har fellestrekk med Emmeline som jobbet for likestilling i Norge?
2. Hvorfor sultestreiket suffragetene?
3. Hva hadde skjedd viss Emmeline og familien Panhurst ikke hadde kjempet for stemmerett i England?
