Emmeline Pankhurst og kvinnekampen

Suffragett og kvinnekamp

Ordet suffragette vil si noen som arbeidet og var med i bevegelsen som kjempet for kvinnelig stemmerett.
De to viktigste bevegelsene som kjempet frem kvinners rettigheter var kvinnebevegelsen(WSPU) og arbeiderbevegelsen. Mange kvinner var med i bevegelsen WSPU –« Women’s social and political union». Kvinner som var aktive i disse ble ofte fengslet på grunn av at mange av metodene var militære og til dels voldelige. Kvinnene som kom i fengsel fikk fort martyr stempelet av resten av samfunnet og gikk ofte på sultestreik i fengsel.

I 1913 vedtok det britiske parlamentet den såkalte «Cat and Mouse Act», en lov som skulle hindre suffragettene i å få sympati fra allmennheten. Den ga løslatelse av fengslende suffragetter som var blitt syke av sultestreikene og heller ny fengsling når de var på bedringenes vei.
Under første verdenskrig fikk England en stor mangel på menn, derfor ble kvinner heller satt i ordinære mannsyrker, dette førte til et nytt syn på kvinner og et stort skritt for kvinnekampen. I 1918 fikk kvinner over 30 med eiendom og formue stemmerett og 10 år etter fikk alle kvinner retten til å stemme.

Fra venstre : Canstance Lytton, Annie Kennedy, Emmeline Lawrence, Christabel Pankhurst og Sylvia Pankhurst.


Familien som ville skape kvinnerevolusjon: de tre Pankhurst kvinnene

Det er viktig å huske at de levde i den viktorianske tid. Tiden var preget av et strengt, puritansk livssyn, og dobbeltmoral. Alle hadde sin plass i samfunnet, som de måtte holde seg til. Kvinnene måtte holde seg i hjemmet.

Men utover hundreåret begynte det å vokse frem krefter som ville forandre samfunnet. Særlig betydde marxismen og de første arbeiderforeningene mye. Men da Pankhurst kvinnene begynte sin virksomhet for å frigjøre kvinnene, må en huske på at de var pionerer og kjempet en hard kamp i et hardt mannsdominert samfunn. De var dristige, modige, intelligente og ukonvensjonelle i sin tid.

Pankhurst familien bodde i England og bestod av 5 barn, to gutter som døde tidlig og 3 jenter som alle var aktive innen likestilling for kvinner sammen med moren, Emmeline. Faren Richard Pankhurst var en liberal (og sosialistisk) advokat som støttet kvinnesaken.


Emmeline Pankhurst

I 1999 kåret «Time magazine» Emmeline som en av de 100 viktigste kvinnene i vår historie.
Emmeline ble født juli 14, 1858, Manchester, England og døde juni 14, 1928 i London. Emmeline var den første engelske suffragetten som kjempet for kvinnesaken helt til sin død. Hun døde rett før alle kvinner fikk stemmerett i 1928.
Emmeline ble tidlig introdusert i kvinnekampen og hadde foreldre som var svært politisk aktive. Hun var gift med den 20 år eldre advokaten Richard Pankhurst fra 1834 til han døde en tidlig død i 1898. Sammen fikk de 5 barn, hvorav tre jenter vokste opp. Adele, Sylvia og Christabel ble alle delaktige i kvinnekampen sammen med moren. Hjemmet deres i London var sentrum for kvinnepolitisk aktivitet der mange kvinner samlet seg for å diskutere og for å arbeide for kvinnesaken.
I 1889 grunnla Emmeline «Women's Franchise League» som i 1894 sørget for at gifte kvinner fikk retten til å stemme i lokale valg.

Emmeline Pankhurst


Etter det, i 1903 grunnla hun og døtrene Sylvia og Christabel WSPU. Hun ble arrestert flere ganger, men løslatt fordi hun var kjent. Hennes mål var at alle kvinner skulle ha stemmerett, hun nådde sitt mål før hun døde i 1928, men fikk ikke leve til å oppleve det.


Emmeline var sjokkert over behandlingen fattige kvinner fikk, og både hun og datteren Sylvia jobbet for å engasjere de fattige kvinnene i England. Dette var noe som middelklassekvinnene likte dårlig, og på den andre siden var arbeidskvinnene skeptisk til de rikere kvinnene. Dette delte WSPU i to, Sylvia ble ekskludert av sin mor og søster fra WSPU fordi hun ikke ville bryte alliansen med arbeiderbevegelsen. Det er arbeidet for å forene kvinnefrigjøring og arbeiderbevegelsen som er Sylvias største innsats. På grunn av at hun ble sett på som noe av en forræder av middelklassekvinnene, er hennes innsats undervurdert.

Mange sosialister var mot dem, og alle Pankhurstkvinnene, bortsett fra Sylvia hadde nå forlatt sosialismen. Det var heller ikke alle kvinner som var positive til dem, dette var på grunn av deres ukonvensjonelle metoder og fordi de tok avgjørelser uten å rådføre seg med andre. I 1908 gikk de til aksjon og kastet stein på Downing street 10, statsministerens bolig. Emmeline ble derfor dømt til seks ukers fengsel, der hun sultestreiket. WSPU begynte å ødelegge offentlig eiendom og om de ble fengslet gikk de til sultestreik.

Dette er en minnesutgave av avisen "The suffraget" i ære for Emily Davison, som kastet seg foran «Amer», hesten til kong Georg V, og ble stemplet som martyr.

I 1917 stiftet Emmeline og datteren Christabel « The Women’s Party» som skulle støtte krigføringen, de to andre døtrene Sylvia og Adela var sterkt imot krigen. Emmeline og datteren reiste landet rundt for å overtale folk til å melde seg som soldater. De hadde også en avis «suffragette» , som ble den mest krigerske av alle. Etter krigen tok slutt ble Emmeline medlem av « The conservative Party» dette resulterte i at hun og Sylvia ble fiender. Sylvia gråt over morens og søsterens standpunkt. Sylvia støttet kommunismen og den russiske revolusjon, på den ene siden sto nå Christabel og Emmeline, og på den andre Sylvia og Adela. Emmeline og Sylvia kuttet kontakten og snakket aldri med hverandre igjen.

Når Emmeline døde i 1928, hadde hun nådd sitt mål, at alle kvinner i England hadde stemmerett, men hun levde ikke for å se det i praksis.



Hva Emmeline Pankhurst hadde å si for samfunnet hun levde i og dagens samfunn?

Når vi studerer Europas (og det meste av verden forøvrig) gjennom de siste tusen år, ser vi at kvinnene nesten uten unntak var betraktet som annenrangs mennesker, med lavere verdi enn menn og underlagt dem. Hvorfor var det så å si bare kvinner som ble brent som hekser? Men utover 1700-tallet vokste det frem to bevegelser som skulle få avgjørende betydning, også for oss som lever i dag: Kampen mot slaveriet og kampen for kvinners likestilling.
Begge disse bevegelsene hadde sitt utspring i Amerika, Frankrike og England. Loven som forbød slaveri i det britiske imperium ble vedtattt i 1833. Det tok lenger tid før kvinnefrigjøringen vant bred støtte. I begynnelsen var bevegelsen ledet av middelklassekvinner med forsiktige krav. Det var Emmeline Pankhurst og hennes døtre som gjorde den mer radikal og farlig.
De ble kalt suffragetter, som betyr å få rett til å stemme. Det ble brukt til dels harde metoder og flere ble satt i fengsel.
Men dette skapte oppmerksomhet, og tilslutning, ikke minst fra arbeiderkvinner. Bevegelsen for kvinners stemmerett hadde opp til 90 000 medlemmer i Storbritannia. Dette var ikke minst takket være Pankhurst, selv om mange, også kvinner, kritiserte hennes drastiske metoder.

Selv om mange land, f.eks Norge var før ute med å gi kvinner stemmerett enn Storbritannia skapte Emmeline Pankurst gjennom disse aksjonene debatt om kvinnefrigjøringen i flere land. Pankhurst ble et symbol for de mest radikale kvinneforkjemperne. En faktor som spilte en stor rolle var den
første verdenskrig, da det ble behov for kvinner i produksjon av varer og tjenester til krigen. Pankhurst ble et symbol for kjempende kvinner, som også måtte kjempe mot fordommer blant sine egne. Men etter hvert ble Pankhurst godtatt, og den britiske statsminister Stanley Baldwin sa ved Emmelines gravferd i 1928 at hun hadde vunnet seg en pall i "The Hall of Fame".

Hun ble av noen sammenlignet med Martin Luther. Hun hadde stor betydning for moderne feministbevegelser, som tok etter noen av hennes radikale metoder. I dag kan vi si at kvinnefrigjøringen er noe av det største som har skjedd i vår tid, og i denne kampen var Emmeline Pankhurst en slags frontsoldat som ga alt for kvinnekampen. Også i Norge fikk ideene hennes grobunn, selv om de mest radikale metodene hennes, som ruteknusing og sabotasje ikke ble nyttet som metoder.
Kvinnefrigjøringen er mer enn suffragettene, men de var som en spydspiss som banet vei for den likestilling som kvinner har fått, i alle fall i mange vestlige land, i dag.
Det er også et faktum at suffragettene banet vei for dagen feminisme.

En av Emmelines arrestasjoner




SPØRSMÅL
1. Har vi en norsk kvinne som har fellestrekk med Emmeline som jobbet for likestilling i Norge?
2. Hvorfor sultestreiket suffragetene?
3. Hva hadde skjedd viss Emmeline og familien Panhurst ikke hadde kjempet for stemmerett i England?

Emmeline Pankhurst

Kleopatra Thea Filipator

Kleopatra VII

Kleopatra VII var født 69. F.KR i Alexandria og død 30 F.KR i en alder av 39 år. Hun var datter av Ptolemaius XII som var konge av Egypt fra 80 til 58 F.KR og Kleopatra V Tryfaena, som antageligvis var søsken. Hennes fulle navn er Kleopatra Thea Filopator, det er et gresk navn som betyr «elsket av sin far» Mens hennes fulle navn betyr « Gudinnen Kleopatra, elsket av sin far. Hun var fra fra en makedonisk-gresk slekt nedstammet fra Ptolemaius som var general for Alexander den store, etter Alexander døde, ble Ptolemaius hersker.


Kleopatra's far var en dårlig hersker, han var svak og ondskapsfull og i 58 F.KR protesterte innbyggerne i Alexandria mot han og han måtte flykte til Roma. Da tok hans eldste datter Berenice over tronen, etter det døde Kleopatras andre søster, Kleopatra VI en mystisk død. I år 55 F.KR fikk faren til Kleopatra, Ptolemaius XII tilbake kronen med hjelp av den Romerske generalen Pompeius og kappet av hodet til sin datter Berenice og hennes mann.

Etter disse dødsfallene hadde Ptolemaius XII bare igjen 3 barn, Kleopatra, Ptolemaius XIII og Ptolemaius XIV . Siden hun nå var eldst ble hun dronning av Egypt i en alder av 18. Hun hersket sammen med faren sin, helt til han døde i 51 F.KR. På grunn av det ptolemeiske systemet måtte hun gifte seg med sin bror Ptolemaius XIII som på den tiden var 12 år. Men han var bare Konge i bakgrunn av Kleopatra, hun bestemte alt selv.

Etterhvert overtalte Ptolemaius VIII's rådgivere han å få Kleopatra ut, de tok fra henne makten og i 48 F.KR ble hun tvunget til å flykte til Syria med sin yngre søster Arsinoe.

Samme år fikk Plotemaios VIII , Cæsars fiende, Pompeius drept i håp på å komme på samme side som Cæsar. Han fikk Pompeius drept foran hans kone og barn, deretter sendte han Pompeius hode til Cæsar. Plotemaios trodde at Cæsar ville sette pris på dette, men Pompeius var enkemann til Cæsars eneste datter, og de hadde engang vært venner, og Cæsar ble rasende.

Så satte Cæsar seg som dommer mellom de to rivaliserende søsknene Ptolemaius og Kleopatra for å prøve å få de til å bli enige. Men Kleopatra visste at viss hun nærmet seg Alexandria kom hun til å bli drept av Ptolemaius VIII sine menn. Derfor rullet hun seg sammen i et teppe og ble på den måten brakt inn i palasset, så ble hun rullet ut foran Cæsar, han så på dette som sjarmerende og de ble elskere samme natt. Han satte Kleopatra som herskerinne av Egypt igjen.
De fikk senere en sønn, Ptolemaius Cæsar, som også ble kalt Cæsarion (betyr lille Cæsar). Hun bodde i en villa nær han i Roma sammen med deres sønn. Det var mange som var uenig og redd for Cæsar, siden han hadde så mye makt og var en så stor hersker. 15 April 44 F.KR ble Cæsar drept av Brutus, og en knust Kleopatra forlot Roma og beskyttet sønnen sin svært godt i frykt for at noen av Cæsars fienders skulle drepe han også.

Malieri av Julius Cæsar og Kleopatra. Malt av Jean Leon Gerome

Så døde hennes andre bror og medhersker Ptolemaius XIV, trolig forgiftet av Kleopatra, og siden Ptolemaius VIII druknet i Nilen et par år tidligere, satte hun sin sønn som medhersker.

I 42 F.KR måtte Kleopatra i møte med Marcus Antonius i Tarsus, Klilikia for spørre hvor hennes lojalitet lå, dette endte med at Marcus Antonius ble så sjarmert av Kleopatra at han returnerte med henne til Alexandria og tilbringte vinteren der med henne. Dette resulterte i de to tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, som senere ble herskere i hver sine land. I 37 F.KR kom han tilbake. Selv om Marcus Antonius fortsatt var gift med Octavia, giftet han seg med Kleopatra. De fikk ett barn til, Ptolemaius Filadelfos. I mellom dette hadde Kleopatra blitt mer nervøs for sin yngre søster Arsione, som hadde tatt tittelen Farso, derfor fikk hun Marcus Antonius til å drepe henne. I tillegg til barna var nå Kleopatra den eneste igjen av familien.

Broren til den forrige konen til Marcus Antonius, Octavian, som er mer kjent som Keiser Augustus, reagerte svært dårlig på hvordan han hadde oppført seg og i 31.F.KR startet han en krig mot Egypt. Det første angrepet var slaget ved Actium. Både Kleopatra og Marcus Antonius var tilstede, men begge flyktet. Etter det tapte slaget, invaderte Augustus Egypt, og slaget ved Actium markerte slutten for Marcus Antonius og Kleopatra.



Marcus Antonius forsto at han hadde få sjanser til å overleve og vinne krigen. Rett etterpå tok han livet sitt. Det tok kun et par dager så hadde også Kleopatra tatt sitt eget liv. Det er mange myter om hvordan det skjedde, men den måten som det er skrevet mest om er at hun døde av slangebitt, ved hjelp av en brilleslange. Kleopatra og hennes to tjenestepiker låste seg inne på et rom. Der hadde de deres siste måltid, på slutten av måltidet tok Kleopatra fram en fikenkurv og tok fram en slange. Slangen bet henne, og hun døde akkurat i det Augustus stormet inn rommet.

Keiser Augustus feiret hans seier med å ta gullkjettinger på enkebarna og tvinge dem til å gå nedover Romas gater, kjettingene var så tunge og vonde at barna nesten ikke klarte å gå. De fikk derfor sympati og ble spart og ført til hans enke, Octavia der de ble oppfostret. 12. august 30 F.KR ble Cæsarion, hennes sønn med Cæsar, henrett av Keiser Augustus.
Kleopatra's eneste datter, Kleopatra Selene var også den eneste av barna som overlevde, Aleksander Helios og Ptolemaius Filadelfos døde trolig av sykdom. Hun ble i ca 26.F.KR giftet bort til Kong Juba av Mauritania, de fikk også en sønn Ptolemaius av Mauritania og en datter, Drusilla av Mauritania. Det er noen keiserinner og keisere som har hevdet at de er etterfølgere av Kleopatra, men det er lite sannsynlig og umulig å bevise.

Vi kjenner til Kleopatra fra mange filmer, hun framstår som karismatisk, smart og svært vakker. Sannheten er at hun var ikke nødvendigvis vakker, men hadde sjarm og utstråling, i tillegg til sin vakre sangstemme og hennes talent innen politikk. En annen ting som ikke stemmer helt fra filmene er hennes hudfarge, i filmer som «Cleopatra (1963)» hadde hun et hvitt utseende, men i virkeligheten er det mange diskusjoner om hennes virkelige hudfarge. Siden hun var fra makedonisk-gresk slekt hadde hun ikke hvit hud slik som hun blir framstilt, men heller ikke mørkebrun slik som det også blir vist. Det som også er en mulighet er at hun hadde visse defekter, etter 300 år med innavl.
Siden det er så lenge siden hun levde er det ingen helt sikre kilder på hvem hun var, og hvordan hun var, mange av kildene motsetter hverandre og ingen tekst om Kleopatra er lik den andre. En gruppe arkeologer, ledet at den Egyptiske sjef arkeologen, Zahi Hawass har uttalt at de har funnet graven til Kleopatra og Marcus Antonius utenfor Alexandria, men dette er ikke bevist. Dette er mulighet til å bevise eller motbevise både slekt og farge er å ta tester på Kleopatra, men siden de ikke vet helt sikkert at dette er graven hennes er ikke dette mulig enda.

På den tiden var det ytre viktig, folk begynte å ta vare på seg selv og det var nå skjønnhets prosedyrer og oppskrifter til masker o.l til huden ble lagd. Kleopatra brukte disse mye, og mange av de blir fortsatt brukt idag, akkurat som signatursminken til egypterne, nåtidens kajal. En kjent filosof skrev at dersom Kleopatras nese hadde vært kortere, ville verdenshistorien sett annerledes ut. En viktig grunn til at hun er så kjent i dag, er alle skildringene av henne, og først og fremst Shakespeares teaterstykke Kleopatra og Marcus Antonius.

Kleopatra er en av de mest kjente herskerene i det antikke Egypt, så selv om det er en rekke andre som hadde tronen som hette Kleopatra, er det stort sett bare Kleopatra VII som det har blitt skrevet noe om. Hun var en viktig person når hun levde, og var elskerinne med de viktigste herskerne fra den tiden, etter Kleopatras død ble Egypt en Romersk provins, og hun var den siste faraoen i Egypt.

Elizabeth Tyler i rollen som Kleopatra

Kilder

http://no.wikipedia.org/wiki/Kleopatra_VII_av_Egypt

http://web.archive.org/web/20040714090416/http://ragz-international.com/cleopatra.htm

http://www.gutenberg.org/catalog/world/readfile?fk_files=1478872&pageno=12

Cleopatra

Cleopatra VII